– Testing gjør elever dårligere i realfag

- Styringssystemet som rår i Oslo-skolen hindrer det man kaller dypdelæring, sier lektor Simon Malkenes (Foto: Dag Yngve Dahle)

- Styringssystemet som rår i Oslo-skolen hindrer det man kaller dypdelæring, sier lektor Simon Malkenes (Foto: Dag Yngve Dahle)

Utdanning

– Testing gjør elever dårligere i realfag

Testingen i Oslo-skolen fremmer overfladisk læring og kan i verste fall øke frafallet i ingeniørutdanningen, mener lektor Simon Malkenes.

Publisert

Endret

Statlige kartleggingsprøver og nasjonale prøver, men også en rekke Oslo-prøver, uketester i mange fag, smilefjes eller sure fjes til førsteklassinger og barneskolelever som får beskjed om de er blanke, underveis eller i mål.

Skoler, rektorer og lærere blir vurdert og premiert etter hvor godt deres elever gjør i testene, og faglig svake elever som blir fritatt fra nasjonale prøver for å bedre resultatene til klassen eller skolen.

Pugging

Simon Malkenes, som har vært lektor i Oslo-skolen og har skrevet den systemkritiske boka Bak fasaden i Osloskolen, mener fokuset på testing hindrer ordentlig læring.

– Styringssystemet som rår i Oslo-skolen hindrer det man kaller dypdelæring, men stimulerer i stedet overflatelæring. Forskning viser at elevene på denne måten får overfladisk kunnskap, ikke dybdekunnskap, og lærer derfor ikke det de skal. Det kommer av at undervisningen styres inn mot de mange testene. Dermed blir det viktigere at elevene kan reprodusere fakta på prøvene enn at de lærer det de skal lære skikkelig, sier han.

Malkenes, som har fått mye oppmerksomhet for sin kritikk av skolen i hovedstaden, er ikke alene om kritikken. Flere har uttalt seg om at resultatjaget har overtatt for lærelyst i hovedsstadsskolene.

Frafall

– Fokuset på testresultater går ut over elevenes motivasjon, engasjement og lyst til å lære, noe som forsterker problemet: De lærer ikke det de skal lære ordentlig, sier han. Malkenes bruker realfag som eksempel.

– Vi ser det for eksempel i realfag. Både matematikk og naturfag er fag som utover i skoleløpet krever dybdekunnskap. Har elevene kun overflatisk forståelse av fagene, faller de fra når fagene krever refleksjon og dypere forståelse. Dette skjer mot slutten av ungdomsskolen og i videregående skole, sier han.

Han mener dette får konsekvenser for elevenes muligheter for å lykkes når de forlater videregående skole og blir studenter. Da oppstår nemlig et kjent problem, nemlig frafall i høyere utdanning.

De lærer ikke det de skal lære ordentlig

Simon Malknes, lektor

Frafallet på ingeniørstudier er spesielt stort – særlig det første studieåret. Hovedgrunnen? De unge studentene sliter med realfagene.

– Det hjelper ikke å kunne ramse opp gangetabellen på fem minutter, slik man må i Oslo-skolen i dag. Har ikke elevene en dypere forståelse for matematikk, har de heller ikke forutsetningene for å fullføre studier med mye realfag. Men det er ikke barnas feil, det skyldes styringssystemet i Oslo, viser nettopp dette, sier Malkenes.

Jernhånd

Christian W. Beck, førsteamanuensis ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, støtter Malkenes' syn.

– Jeg er ikke motstander av tester, men jeg mener at utviklingen har gått for langt. Testregimet er en bjelke i en jernhånd av byråkrati. Jeg tror vi etter hvert vil se at mange foreldre ikke vil være med på dette lenger, fordi de ser at dette bærer galt av sted. De vil søke til friskolene, slik vi har sett i Danmark, sier Beck.

– Oslo-skolens gode resultater i nasjonale prøver kan langt på vei forklares av foreldrenes utdanningsnivå og fritak fra prøvene. Oslo har 80 prosent mer fritak enn resten av landet. Det er ikke noe forskningsmessig grunnlag for å si at Oslo er best i nasjonale prøver, sier Beck.