Kan blockchain bli like stort som internett?

NITO-student Jon Ramvi skriver mastergrad om blockchain (Foto: Aurora Hannisdal)

NITO-student Jon Ramvi skriver mastergrad om blockchain (Foto: Aurora Hannisdal)

Samfunn

Kan blockchain bli like stort som internett?

Ny teknologi kommer til å fjerne mellomleddbransjen, og kan gi fagforeningene mer makt, skal man tro eksperten.

Publisert

Endret

For dem uten inngående teknologikunnskap er blockchain noe som dukket opp i vinter. Jon Ramvi har hatt øynene oppe for teknologien siden USA fikk Visa, Mastercard og PayPal til å blokkere donasjoner til WikiLeaks, og bitcoin sto igjen som eneste valuta.

NITO-studenten Ramvi har startupen GameCoin, arrangerer Oslo Blockchain Day i april, og skriver masteroppgave om blockchain.

 Blockchain er teknologi som åpner for helt nye muligheter, på samme måte som internett gjorde i sin tid, forteller Ramvi.

Blokkjede har, ifølge Ramvi, potensiale til å desentralisere mye av dataflyten og transaksjonene på internett. I dag er for eksempel store datamengder sentralisert hos noen få aktører som Google, Apple og Amazon, som igjen kan velge hvordan de vil bruke disse dataene. Dette vil endre seg med blokkjede, tror Ramvi, som med masteren sin vil utvikle en nøytral markedsplass for data.

 Når vaskemaskinen din blir smart kan den sende data til denne markedsplassen. Du kan som bruker velge om du vil selge data, eller holde den hemmelig. Du kan selge dataen til bedrifter eller forskere, sier Ramvi.

En total desentralisering av data med andre ord. Det er bare én av mange mulige bruksområder for blokkjedeteknologi.

Til å stole på

 Det som er nytt er at det er mulig å skape tillitt over internett mellom ukjente personer. Bitcoin var først ute med å gjøre dette og har i dag millioner av brukere. Det vi ser nå er at teknologien overføres til helt nye områder.

Ramvi forklarer blokkjede som en database der det ikke er noen sentrale ledd, men der alle kan bli med å validere data. Det kjøres datamaskiner over hele verden som utgjør et nettverket. Gjennom et slags lotteri blir maskinene tilfeldig valgt og får si hva som har skjedd i løpet av de siste minuttene eller sekundene. Hvis nettverket sier seg enige, loggføres dette. Deretter fortsetter man slik – blokk på blokk på blokk – i det som kalles en lenket liste.

Om dette virker uforståelig, så ikke fortvil. Ramvi mener nemlig at blokkjede har fått litt for mye publisitet. Alle forsøker å forstå hypen, men ikke engang ekspertene klarer å forklare blokkjede til et teknologiukyndig publikum.

 Det viktigste er å vite hva man kan bruke blockchain til, mener Ramvi.

Erstatter mellomleddet

En bransje som følger nøye med på utviklingen av blokkjede er bankvesenet. I dag har vi valutaer som bitcoin og ether, som bare eksisterer på internett. Blokkjede tilbyr et system der kriminelle kan handle med andre, ukjente kriminelle uten å være redd for å bli lurt, fordi det er nærmest umulig. Trenger vi da bankfunksjonærer som sikrer at pengetransaksjoner går riktig for seg? Kjetil Staalesen skrev i Agenda magasin «En bank risikerer å bli redusert til en leverandør av infrastruktur à la Jernbaneverket, som eier skinnene de andre kjører på.»

Blokkjede kan altså erstatte mellomleddet. Man kan fjerne bank fra banktransaksjoner og meglere fra budrunder. Aktører som Spotify og Uber kan bli overflødige, fordi artistene eller sjåførene kan kommunisere direkte med kundene.

 Akkurat som internett har fornya ulike bransjer på ulike måter, så har blockchain samme egenskaper. Hva som er Alta Vista og går ut, og hva som er Google og overlever, er vanskelig å si, sier Ramvi, som venter seg en boble som vil sprekke.

Kan fagforeningen få mer makt?

Ramvi kan peke på mange mulige framtidsscenarioer, og ett mulig utfall av blokkjedeteknologien er at demokratiene forandrer seg.

 Se for deg et borettslag. Med blockchain vil det være mulig at pengene flyter mer fritt, og man kan se for seg å stemme over saker løpende i et direkte demokrati.

Liquid democracy eller delegert demokrati, er et annet scenario. Et system der man kan gi stemmen sin til hvem som helst, også fagforeninger.

Endringene på kort sikt vil være mindre enn «vi nerdene» håper, tror Ramvi, men på lang sikt kan blokkjede bli like altomfattende som internett.

 Blockchain skaper tillitt til teknologi fremfor institusjoner. I kjølvannet av Panama Papers-lekkasjene kan det hende at folk vender seg mot teknologien, men det vil være mer aktuelt i land der tilliten til staten ikke er like stor som i Norge, poengterer Ramvi.