Hvem eier oppfinnelsen, du eller sjefen?

Advokat Gro Øien gir råd om oppfinnelser som faller inn under arbeidstakeroppfinnelsesloven. Foto: Christina Gulbrandsen

Karriere

Hvem eier oppfinnelsen, du eller sjefen?

Publisert

Endret

NITO gir råd til medlemmer om arbeidstageroppfinnelser.

Her uttaler NITO-advokat Gro Øien seg om oppfinnelser som faller inn under Arbeidstakeroppfinnelsesloven.

Krav på godtgjøring?

NITO behandler i hovedsak saker om oppfinnelser på det tekniske området, og de oppfinnelser som faller inn under Arbeidstakeroppfinnelsesloven (Lov av 17.04.70). Andre rettsområder innenfor immaterialretten er omfattet av andre lover og regelsett. 

Her vil jeg si noe om oppfinnelser som faller inn under arbeidstakeroppfinnelsesloven. Spørsmål som melder seg kan være: Hvem eier oppfinnelsen? Har jeg krav på godtgjøring?  Hva er rimelig godtgjøring? Hva med oppfinnelser etter arbeidsforholdets slutt? Kan jeg ta med meg oppfinnelsen til ny arbeidsgiver?  

Flere begrensninger

Utgangspunktet er at arbeidstager har samme rett til sin oppfinnelse som andre oppfinnere. Det er imidlertid et utgangspunkt, med flere begrensninger. Det kan være avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstager at retten til oppfinnelsen overdras til arbeidsgiver.

Videre gir Arbeidstakeroppfinnelsesloven i mange tilfeller arbeidsgiver rett til å overta eiendomsrett, eller bruksrett til oppfinnelsen.   

Loven: 

Arbeidstakeroppfinnelsesloven gjelder for patenterbare oppfinnelser, som er gjort av arbeidstaker. Det er ikke et vilkår at den faktisk blir patentert, men bare at den oppfyller vilkårene for å bli patentert. Patent er en rettslig beskyttelse, som gir oppfinneren tidsbegrenset enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt.

En oppfinnelse er patenterbar når den oppfyller vilkårene til å bli patentert. Kort og forenklet, kan en si at vilkårene er at det må være en oppfinnelse, altså en teknisk løsning på et problem, og den må være ny, det vil si at den må skille seg vesentlig fra det som var kjent fra før. Videre må den være reproduserbar, og ha oppfinnelseshøyde, nemlig at den tekniske løsningen ikke må ha vært nærliggende for en fagmann. Det må også være en mulighet for at oppfinnelsen kan utnyttes industrielt, og den må beskrives tydelig. Mer om hva som skal til for å søke patent, finner du på Patentstyrets sider, og i Patentloven. 

Arbeidstakeroppfinnelsesloven regulerer rettighetsfordelingen til oppfinnelsen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i Norge, godtgjøring, varslingsregler mv. Loven er hovedsakelig fravikelig, som innebærer at arbeidsgiver og arbeidstager kan avtale noe annet enn det loven gir anvisning på. Enkelte bestemmelser er ufravikelige eller bindende for partene, og det er at arbeidstaker har krav på rimelig godtgjøring (§ 7 første ledd), reglene om endring av fastsatt godtgjøring (§10), og arbeidstakerens rett til å disponere over oppfinnelser som gjøres mer enn ett år etter arbeidsforholdets slutt (§9).  

 - Vær kritisk til urimelige klausuler

Vår erfaring er at arbeidsgiver ofte forsøker å betinge seg omfattende rettigheter til oppfinnelser i arbeidsavtalen, for eksempel en generell plikt til å overdra eiendomsretten til alt av arbeidsresultater, oppfinnelser, åndsverk, design mv, og at arbeidstaker gir avkall på godgjøring for oppfinnelser som faller utenfor arbeidstakeroppfinnelseslovens område.

Arbeidstagere bør derfor være kritisk til å skrive under på avtaler som har vide og urimelige klausuler, og å søke råd før en skriver under en avtale en er usikker på. 

Når har arbeidsgiver rett til oppfinnelsen?

I de tilfellene hvor arbeidsgiver og arbeidstager har avtalt rettighetsfordelingen til oppfinnelser, regulerer avtalen dette. Der hvor det ikke anses avtalt noe, kommer arbeidstakeroppfinnelsesloven § 4 til anvendelse. Lovgiver har her gjort en vurdering av hva de mener vil være en rimelig fordeling av rettigheter til oppfinnelsen basert på hvor nær tilknytning det er mellom oppfinnelsen og hvilke arbeidsoppgaver arbeidstager har. 

I de tilfellene hvor arbeidstagere som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, og som har funnet opp noe ved utførelsen av disse oppgavene, eller at oppfinnelsen utgjør resultat av en nærmere angitt oppgave som arbeidstager er blitt pålagt i arbeidet, kan arbeidsgiver kreve eiendomsretten til oppfinnelsen overført helt eller delvis til seg. Forutsetningen er at utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde (§ 4 første ledd).   

Har oppfinnelsen blitt til i forbindelse med arbeidet på annen måte enn de tilfellene som nevnt i første ledd, kan arbeidsgiver kreve å få utnytte oppfinnelsen i sin virksomhet, altså en bruksrett, eller en lisens til oppfinnelsen, dersom utnyttelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde (§ 4 annet ledd). Ønsker arbeidsgiveren å overta en mer omfattende rett (eiendomsrett, eksklusiv bruksrett), må arbeidsgiver gi melding til arbeidstaker innen fire måneder, etter at arbeidsgiver har mottatt melding om oppfinnelsen fra arbeidstaker. Arbeidsgiver gis en tidsbegrenset fortrinnsrett til oppfinnelsen i disse tilfellene. Vær oppmerksom på at andre plikter i arbeidsforholdet som lojalitetsplikten, avtalt taushetsplikt mv, kan gjøre at arbeidstaker ikke står fritt til å meddele lisenser e.l. til andre enn arbeidsgiver.  

I de tilfellene der det ikke er noen naturlig sammenheng mellom oppfinnelsen og de oppgavene arbeidstageren utfører, har arbeidsgiver en fortrinnsrett til helt eller delvis å overta retten til oppfinnelsen, dersom arbeidstageren ønsker å overdra den. Også her er fortrinnsretten tidsbegrenset, og arbeidsgiver må gi melding innen 4 måneder, etter mottak av melding fra arbeidstager. Det er en forutsetning at utnyttelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde.  Hvis partene ikke innen fristen blir enige om en avtale, disponerer arbeidstageren i utgangspunktet fritt over oppfinnelsen. Men som sagt, retten kan være begrenset i arbeidsavtalen og andre regler i arbeidsforholdet som lojalitetsplikt mv.

Det kan være vanskelige grensedragninger i § 4. En problemstilling kan være om en oppfinnelse er gjort i samband med tjenesten eller ikke. Arbeidstager kan for eksempel hevde at den ikke har noe med arbeidet å gjøre, og er gjort på fritiden. Arbeidsgiver mener at oppfinnelsen har sammenheng med tjenesten, da oppfinnelsen ikke kunne vært gjort uten den eksklusive kunnskapen som arbeidstaker har fått hos arbeidsgiver, og det er brukt ressurser og verktøy på arbeidsplassen. Ofte vil det innebære at oppfinnelsen anses å være gjort i samband med tjenesten, dersom det er benyttet kompetanse, ressurser og verktøy fra arbeidsplassen. Det vil likevel bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. 

For lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høyskoler gjelder visse særregler, som jeg ikke vil gå inn på her.

Arbeidstagers varslingsplikt

Arbeidstager har plikt til å varsle arbeidsgiver om oppfinnelser som er omfattet av § 4, så snart som mulig etter at oppfinnelsen er gjort (§ 5). Dersom arbeidsgiver ønsker rettigheter til oppfinnelsen, må arbeidsgiver skriftlig underrette om dette innen fire måneder etter mottagelse av melding fra arbeidstaker (§ 6). I denne perioden må ikke arbeidstageren uten skriftlig samtykke fra arbeidsgiveren forføye over en oppfinnelsen på noen måte som forringer mulighetene for å få patent, eller muliggjør utnyttelse av oppfinnelsen. Arbeidstager kan likevel søke patent i denne perioden under visse forutsetninger. Vær oppmerksom på at det kan være avtalt andre rutiner for melding, og at §§4-6, kan fravikes ved avtale.  

Lojalitetsplikt og taushetsplikt

Utgangspunktet er at loven bare gjelder oppfinnelser som er blitt til mens tjenesteforholdet består, og at arbeidstager kan disponere fritt over oppfinnelser som blir til etter arbeidsforholdets opphør. Men også her gjelder det begrensninger.  I arbeidsavtalen/arbeidsforholdet kan det være avtalt krav til taushetsplikt om knowhow, bedriftshemmeligheter, informasjon om oppfinnelser og annen spesifikk kunnskap som man tilegner seg i arbeidsforholdet mv, som arbeidstager må bevare taushet om både i arbeidsforholdet, og etter at arbeidsforholdet har opphørt. Den som røper og misbruker en forretningshemmelighet kan også bli straffet etter straffeloven § 207. 

Avtalte konkurranseklausuler kan også legge begrensinger på arbeidstakers handlefrihet etter at arbeidsforholdets slutt. 

Arbeidstagere kan ikke utnytte bedriftshemmeligheter i strid med markedsføringslovens konkurransebestemmelser. Markedsføringslovens krav til god forretningsskikk kan legge begrensinger på hva den ansatte kan utføre av konkurransehandlinger mot tidligere arbeidsgiver.  

I tillegg sier arbeidstakeroppfinnelsesloven § 8 at dersom arbeidstaker søker patent innen seks måneder etter at han har fratrådt, skal den anses som gjort mens arbeidsforholdet varte, med mindre arbeidstageren kan sannsynliggjøre noe annet. En forutsetning er at utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor virksomhetsområdet til tidligere arbeidsgiver, og oppfinnelsen var resultat av arbeidstakerens vesentligste arbeidsoppgave, eller utgjorde resultatet av en nærmere angitt arbeidsoppgave. Bestemmelsen skal hindre at en arbeidstager slutter for å utnytte oppfinnelsen for egen fortjeneste eller å la en konkurrent utnytte oppfinnelsen. Det kan avtales en lengre periode enn seks måneder, men ikke lengre enn et år.   

Arbeidstager må være oppmerksom på at det gjelder en generell lojalitetsplikt for arbeidstaker i arbeidsforholdet. Lojalitetsplikten er en uskrevet rettsregel som tilsier at arbeidstager har plikt til å opptre lojalt overfor arbeidsgiver, og ikke utføre handlinger som kan være til skade for bedriften. 

Krav på godtgjøring

Arbeidstager har en lovfestet rett til rimelig godtgjøring med mindre verdien av den rett arbeidsgiveren har overtatt ikke overstiger hva arbeidstageren med rimelig må kunne forutsettes å skulle yte til gjengjeld for den lønn og andre goder som arbeidstaker får. 

Hva er rimelig godtgjøring? Det er et vanskelig spørsmål, loven gir ikke så mye veiledning her. En skal ta hensyn til oppfinnelsens verdi, omfanget av den rett arbeidsgiveren har overtatt, arbeidstagerens ansettelsesvilkår, og den betydning ansettelsen for øvrig kan ha hatt for oppfinnelses tilkomst. Noen bedrifter har retningslinjer for beregning av belønningsordninger, eller at det er fastsatt utregningsformler eller faste satser for godgjøring. I andre tilfeller så blir det en konkret skjønnsmessig vurdering. 

Oppfinnelsens verdi kan være vanskelig å beregne. Hensikten er at vederlaget skal ha samme størrelse som det bedriften ville vært nødt til å betale for en tilsvarende oppfinnelse. Dersom bedriftens resultater kunne ha blitt forbedret nesten like mye med allerede kjent teknologi, er oppfinnelsens verdi liten, og godtgjørelsen vil bli lav.

Allerede fastsatt godtgjøring kan kreves endret dersom forholdene har endret seg vesentlig. Det er likevel slik at arbeidstager ikke skal betale tilbake ytelser som er mottatt tidligere.  

Blir partene ikke enige om vederlaget, kan tvisten bringes inn for Meklingsnemda, eller arbeidstaker kan anlegge søksmål ved domstolene.  Søksmålsfristen er 5 år fra det tidspunkt da arbeidsgiveren har ervervet rett til oppfinnelsen. Er det søkt patent kan søksmål alltid reises innen 1 år etter at patentsøknaden er endelig avgjort. 

Meklingsnemda kan behandle tvister om godtgjørelse, og andre tvister som måtte reise seg i forbindelse med oppfinnelser. Meklingen er gratis. Informasjon om Meklingsnemda får du ved å kontakte Patentstyret.