Stemmen du må regne med

Inese Podgaiska er den nye generalsekretæren for ANE. - Dette er en organisasjon med ingeniører som resten av Europa kan lære av.

Inese Podgaiska er den nye generalsekretæren for ANE. - Dette er en organisasjon med ingeniører som resten av Europa kan lære av.

Arbeidsliv

Stemmen du må regne med

Den femspråklige diplomaten fra Latvia, som av og til frykter digitalisering, skal sørge for at ingeniørorganisasjonene i Norge, Sverige og Danmark blir hørt.

Publisert

Endret

Christina Gulbrandsen

- Det er alltid myndighetene og politikerne som implementerer endringer. Klarer ingeniørene i Norge, Sverige og Danmark å snakke med en stemme er det mye større sjanse for å få nødvendig gjennomslagskraft, sier Inese Podgaiska (39).

Da Per Klok (67) gikk av med pensjon søkte Association of Nordic Engineers (ANE) etter en generalsekretær med «mot og evne til å påvirke politiske beslutninger, ikke minst i EU, på områder som vekst, bruken av teknologi, forskning, innovasjon, fri bevegelse av arbeidskraft med høy utdannelse, jobb- og inntektsvillkår og arbeidsmarkedet.»

Podgaiska så stillingsutlysningen ved en tilfeldighet. Heldigvis. For mens hun leste seg gjennom annonsen smilte hun og utbrøt «wow. Denne jobber er meg.»

Sa ja uten å nøle

ANE representerer ingeniørene og teknologene i Sveriges Ingenjører, Ingeniørforeningen i Danmark (IDA) og Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (NITO). Organisasjonen ønsket også en generalsekretær med «diplomatiske evner og sosial kompetanse for å kunne operere i et internasjonalt miljø.»

- Hvorfor passer denne jobben deg så godt?

- Jeg leste beskrivelsen og tenkte; dette kan jeg, dette har jeg erfaring med, dette vil jeg gjøre og dette vet jeg hvordan jeg kan gjøre.

For Podgaiska var det drømmejobben fordi hun kunne bruke sin bakgrunn som diplomat og 15 år med erfaring fra forhandling, lobbyvirksomhet og erfaringen med å fremheve andres interesser innenfor energi, romfartspolitikk, utdanning, research og miljø.

- Jeg er vant med å mobilisere ulike partnere fra forskjellige land, organisasjoner og næringsliv på tvers av landegrensene.

Det ble flere intervjurunder, ulike tester og referansesjekk. Så kom telefonen om at jobben var hennes.

- Jeg nølte ikke. Jeg sa ja.

Forkjemperen

Hun vokste opp med en tanke om å bli skuespillerinne, men både hun og andre rundt henne mente det krevde en sangstemme. Derfor ble den drømmen lagt bort, og i dag er det kun sønnen på ti år som hører mammas sang før leggetid. Så vokste ønsket om å bli advokat frem.

- Jeg ville i retten for å forsvare andre og sakene de tror på. Uavhengig av tematikk. Jeg hadde et ønske om å løfte frem problemstillinger og skaffe andre oppmerksomhet.

Grunnen til at hun ikke ble advokat var rett og slett fordi hun mente at det å studere jus fort kunne bli kjedelig, og det er ingen hemmelighet at tålmodighet ikke er Podgaiskas sterkeste side.

Men, engasjementet for å være forkjemper for andre har hun tatt med videre og nå står hun fullt og helt på ingeniørene og teknologenes side.

- Ingeniørkompetansen i Danmark, Sverige og Norge er høy. Både bekymringene og mulighetene er de samme. ANE blir en møteplass for erfaringsutveksling, læring, vekst og påvirkning.

Hennes tilholdssted er hos IDA i København, men for å kunne skjøtte sitt verv som generalsekretær bruker hun tid hos de to andre organisasjonene. Mai neste år er ANE ti år.

- Jeg ønsker å feire med gode strategiske diskusjoner og øke bevisstheten rundt ANE.

Vil det beste for ingeniørene

Podgaiska har ikke ingeniørbakgrunn.

- Det er viktig med en løpende dialog med de tre organisasjonene for å høre hva de ønsker å oppnå og hva de trenger fra ANE.

For den resultatorienterte generalsekretæren er opptatt av at ANE skal være synlig, få annerkjennelse og gjennomslagskraft i Norden, men også i resten av Europa.

- Den nordiske modellen er ettertraktet, og dette er en organisasjon med ingeniører som resten av Europa kan lære av, sier Podgaiska og fortsetter:

- Lover og regler påvirker arbeidsvilkårene til ingeniører. Derfor er det viktig at ANE er på rett sted til rett tid, slik at beslutninger som tas påvirker ingeniørene på en positiv måte.

Språk, innsikt og lobbying

Utlysningsteksten stilte også krav om gode språkkunnskaper, innsikt i EU-systemet og erfaring med lobbyvirksomhet. Podgaiska som opprinnelig er fra Latvia, snakker i tillegg til sitt morsmål, engelsk, fransk, dansk og russisk.

I 1991 fikk Latvia sin uavhengighet fra Sovjetunionen, og fem år senere da Podgaiska skulle begynne å studere falt valget naturlig nok på statsvitenskap, internasjonale relasjoner og historie ved det latviske universitet i Riga.

Ved siden av bachelorgradstudiene arbeidet hun som rådgiver i det latviske parlamentet.

- Min generasjon jobbet ved siden av studiene. Det var akseptert av professorene, de visste det var nødvendig for å overleve. Vi var rundt 20 studenter, og samtlige har veldig gode stillinger i dag.

Deretter gikk turen til universitetet Paris-Sud for å gjennomføre en mastergrad i diplomati. Da studiene var gjennomført reiste hun til Brussel, hvor hun fikk jobb som attaché for utdanning, research og kultur. I seks år og ti måneder formidlet hun Latvias interesser til EU.

Må tilfredsstille hjernen

I Brussel møtte hun en danske som senere skulle bli hennes ektemann, og sammen flyttet de to til København i 2007. Der brukte hun åtte måneder på å lære seg språket, før hun hadde en kort arbeidsperiode som arrangør for business arrangementer og festligheter.

- Men det var absolutt ikke tilfredsstillende for hjernen min.

Isteden ble det arbeid i Baltic Development Forum og European Environment Agency.

Så kom ønsket om å gjøre noe nytt, få flere utfordringer, mer ansvar og muligheten for faglig og personlig vekst. Dermed kunne ikke stillingen som generalsekretær kommet på et mer passende tidspunkt.

Under frokosten en sensommerdag slo det Podgaiska at hun er veldig fornøyd med å ha landet drømmejobben før 40-årsdagen i november. Hun har alltid arbeidet hardt og vært dedikert.

- Jeg har en vane med å pushe meg selv mer enn det som er nødvendig. Jeg får energi av å skape resultater.

Det hender at hun forteller seg selv at hun må ta det med ro.

 - Jeg sier «nå må du slappe av» eller «nå må du sette deg ned», men det er ikke så lett å gi seg selv ordrer når jeg ikke hører etter, ler Podagaiska, som vet at hun kjeder seg uten utfordringer.

- Vi må fokusere på etikk

En sak som ligger globalistens hjerte nær er å få de etiske dilemmaene rundt digitalisering opp til debatt. Hun har tro på globalisering, men mener samtidig at enkelte aspekter ved digitalisering oppleves som skremmende.

- Vi er nå i stand til å skape kunstig intelligens som kan bli smartere enn oss. Det kan minne om science fiction, derfor må vi snakke om etikken. Kan vi stoppe utviklingen om den går for langt?

Hun understreker like fullt at digitalisering fører med seg mye bra.

- Du har for eksempel avansert kirurgi som ikke ville vært mulig uten roboter. Mitt hovedpoeng er at digitalisering er blitt et moteord. Når vi diskuterer teknologisk utvikling må vi fokusere på etikk.

Hundeoppdragelse på sengekanten

Klar for de fleste faglige debatter, men usikker på om hun vet hva fritid er. På hjemmebane har hun, mannen og barna nettopp skaffet seg en brun labrador ved navn Aslan, oppkalt etter løven i Narnia-universet til C. S. Lewis.

Krabaten er akkurat fire måneder og da blir det til at man selv i oppstarten av ny jobb som generalsekretær leser om hundeoppdragelse på sengekanten.

Hun har alltid ønsket seg en labrador, men trekker frem at den bedagelige rasen gjør at hunden først og fremst ligner hennes mann.

- Jeg streber alltid etter noe mer, mens mins mann er flinkere til å nyte det han har. Vi ønsker begge å bli bedre, men min mann har en roligere tilnærming enn meg. Det er viktig å nyte øyeblikkene og være tilstede nå.

 Podgaiska mener fundamentet i ANE er godt, og at det derfor ikke er nødvendig med revolusjon.

- Det som trengs er å gjøre organisasjonen enda mer kjent, og samtidig sørge for at ingeniørorganisasjonene i Norge, Sverige og Danmark har en plattform hvor de kan samarbeide om å løse felles utfordringer og snakke om muligheter.