De passer på at arbeidsledige ikke mister motet

Nedgangstider og høy arbeidsledighet: Wenche Haaverstein og Dag Rune Brekke er bekymret for ingeniørene og teknologene som går arbeidsledige. De arbeider for å holde motivasjonen oppe og skape felleskap, men håper også politikere og myndigheter følger opp.

Nedgangstider og høy arbeidsledighet: Wenche Haaverstein og Dag Rune Brekke er bekymret for ingeniørene og teknologene som går arbeidsledige. De arbeider for å holde motivasjonen oppe og skape felleskap, men håper også politikere og myndigheter følger opp.

Arbeidsliv

De passer på at arbeidsledige ikke mister motet

Arbeidsledigheten øker blant ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi, og stadig flere går arbeidsledige lenger.

Publisert

Endret

Christina Gulbrandsen

Under årets ONS i Stavanger var det 1241 selskaper fra førti land blant utstillerne og det var over 65.000 besøkende. I tillegg var det 20 tekniske sesjoner og 500 presentasjoner.

Gjennomgangstonen fra mange av foreleserne og utstillerne var den samme; bransjenedgangen har stoppet. Nå har det ikke bare flatet ut, det går oppover igjen.

- Arbeidsledigheten har økt betydelig

Hos NITO Rogaland i Stavanger sentrum sitter det to mennesker som basert på egne erfaringer ikke deler denne optimismen. Dag Rune Brekke (leder NITO Rogaland) og Wenche Haaverstein (styremedlem og leder for privat sektor) opplevde begge to at krisen i oljebransjen førte til at de mistet jobben.

- Vi deler ikke oppfatningen om at bunnen er nådd, men kanskje det etter hvert begynner å flate ut. Trenden er at det fortsatt går nedover, og det vil det gjøre i tiden fremover. I bedriften jeg arbeidet hos på Forus er det nå 350 ingeniører. Til jul skal de være 120, sier Brekke.

Den manglende optimismen får støtte i fakta. De nye ledighetstallene fra Nav viser at sammenlignet med ledigheten for ett år siden har den registrerte ledigheten for ingeniører og teknikere gått opp med 40 prosent.

- Den norske økonomien er inne i en oljedrevet nedgangskonjunktur, som særlig påvirker arbeidsmarkedet på Sør-Vestlandet.  Arbeidsledigheten for ingeniører og sivilingeniører med bakgrunn fra petroleumsyrker har økt betydelig det siste året, skriver Jorunn Furuberg og Kari-Mette Ørbog i Nav-rapporten «arbeidsledige ingeniører og sivilingeniører», publisert tidligere i år.

- Mange ingeniører nærmer seg to år uten jobb. Det er alvorlig, både økonomisk fordi dagpengene tar slutt og fordi ingeniørkompetanse er fersk vare. Du skal ikke være lenge borte fra arbeidsmarkedet før du regnes som mindre attraktiv, sier Brekke.

- Lav etterspørsel etter arbeidskraft

Ifølge Nav mottar du dagpenger i 104 uker ved arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp, og i 52 uker dersom inntekten er under to ganger folketrygdens grunnbeløp. I tillegg kommer en del unntak. Brekke og Haaverstein påpeker mange ingeniører er redde for konsekvensene den dagen dagpengene tar slutt og de fortsatt står uten jobb.

- Vi finner at arbeidssøkere fra Stavangerregionen er arbeidssøkere lenger enn gjennomsnittet av alle arbeidssøkere, og også lenger enn arbeidssøkere fra hele Rogaland. Vi antar at dette henger sammen med lavere etterspørsel etter arbeidskraft i denne regionen, skriver Kari-Mette Ørbog i Nav-rapporten om arbeidssøkere i Stavangerregionen fra juni i år.

Rapporten konkluderer med at fall i aktiviteten i petroleumsnæringen har ført til økt arbeidsledighet på Sør-Vestlandet, og at Rogaland er hardest rammet.

Ber staten ta mer ansvar

I bagasjen har Brekke teknisk fagskole og 30 år som ingeniør innenfor elektrofaget, likevel opplevde han at uten universitetsgrad havnet han nederst i søknadsbunkene hos potensielle arbeidsgivere. 

- De ønsker heller ikke å ansette personer som er overkvalifiserte. De tror ikke de blir værende, sier han.

Dermed ble løsningen på avslagene å ta en bachelor i ingeniørfag, og Brekke er glad for at han har råd til å betale. For hovedregelen til Nav er at du mister retten til dagpenger om du er under utdanning eller opplæring.

Haaverstein er opptatt av at det offentlige må bidra til omstilling og tilførsel av ny kompetanse.

- De fleste av våre medlemmer som er ledige er voksne, etablere mennesker. De har ikke mulighet til å være uten inntekt eller leve på studielån. Det er ikke viljen til å omstille seg eller evnen til å tilegne seg ny kunnskap det skorter på, men når du sitter uten jobb og har mistet store deler av inntekten din, går andre regninger foran etterutdanning.

Brekke mener myndighetene må ta mer ansvar og sørge for at regionen får flere ben å stå på.

- Vi savner mer initiativ. Rogaland har hatt oljen, og all næringsvirksomhet i regionen har blitt penset inn mot oljenæringen med politikernes og myndighetenes velsignelse.

Han forteller at ønsket er statlig initiativ innenfor forskning og satsning på ny teknologi, eksempelvis et nytt vindkraftselskap ala Statoil eller Hydro der myndighetene finansierer driften til det står på egne ben.

- Produktivitet er mer bærekraftig enn sosial stønad, understreker Haaverstein.

- Ingen føler de sitter trygt

Hun er utdannet byggteknikker, som nyutdannet opplevde hun dårligere tider i byggebransjen, og gikk derfor til oljen. Der var hun i 20 år.

- Flere av de store bedriftene er ikke ferdig med sine nedbemanningsprosesser. Selv om det ikke er fritt fall, er det mange tillitsvalgte som lurer på når en nedbemanning slutter og den neste begynner. Det er en kontinuerlig prosess. Ingen jeg har snakket med føler de sitter trygt, sier hun.

De to forteller at bare blant NITOs medlemmer i Rogaland er det i overkant av 300 arbeidsledige ingeniører.

- Det utgjør om lag 7 prosent av den yrkesaktive delen av medlemsmassen, forklarer Brekke.

- Det er særlig blant ingeniører og sivilingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi at summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak har økt det siste året, noe som skyldes lavere aktivitet i oljebransjen, skriver Johannes Sørbø i notatet «Arbeidsmarkedet nå», utgitt av Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet den 2. september i år.

- Flere arbeidssøkere har nå gått ledig i mer enn ett år. Det er også en økning i antall personer som har vært arbeidssøkere i mer enn halvannet år, legger Sørbø til.

Han konkluderer med at selv om den samlede ledigheten i august gikk ned eller var stabil i de fleste fylker, så fortsatte den å øke innen ingeniør- og IKT-fag.

- De to siste årene har bruttoledigheten mer en doblet seg for denne yrkesgruppen. Den vanligste yrkesbakgrunnen blant de arbeidsledige er industriarbeid, skriver Sørbø, men påpeker at det så langt i år er færre ledige innen bygg- og anleggsarbeid.

Nettverk og motivasjon

Da Brekke og Haaverstein fikk de første signalene om permitteringer og oppsigelser i olje- og gassbransjen for to år siden visste de at de måtte gjøre noe. Arbeidsledige tok kontakt og følte de hadde mistet fundamentet i livene sine.

- Mange mister ikke bare jobb og inntekt, men også hele eller store deler av nettverket sitt. I tillegg er jobben en stor del av manges identitet. Et av de vanligste spørsmålene du får når du treffer nye mennesker er nettopp «hva jobber du med?». Den psykiske biten oppleves for mange verre enn den økonomiske, sier Haaverstein.

- Spesielt de som flyttet hit til oljehovedstaden på grunn av arbeid opplevde at nettverket forsvant da de ble arbeidsledige, legger Brekke til.

Resultatet ble et nettverk for arbeidsledige som møtes annenhver onsdag. Oppstarten var mai 2015, og Haaverstein og Brekke kan fortelle at pågangen beklageligvis ikke er blitt mindre.

I regi av nettverket arrangeres det jobbsøkerkurs, karriereveiledning, jobbmesser med mer, men de ønsker ikke bare å gi kompetanse.

- Et nettverk er utrolig viktig for å opprettholde motivasjon og humøret. Fagforeningen har gjort en fantastisk jobb i arbeidet med å stille opp for medlemmene, sier Haaverstein.

«Du er vel ikke interessert»

- Vi skal ivareta alle medlemmene, enten de er studenter, arbeidstagere, arbeidssøkere eller pensjonister, sier Brekke.

Viktigheten av at arbeidssøkere ikke skal miste motet får Brekke til å komme på en passende anekdote fra virkeligheten.

- Det ringte på døren hjemme. Utenfor stod en korpsgutt som skulle selge lodd. «Du er vel ikke interessert i å kjøpe lodd du heller», sa han og begynte å gå vekk fra huset. Den unge loddselgeren fremstod som en som hadde møtt masse motgang, forteller Brekke, som gikk etter ham.

- Det er utrolig vanskelig å finne kjøpere om du ikke tror på produktet du skal selge, og det i tillegg er deg selv, sier Haaverstein.